En femtiårsbetraktning

1. januar 2014 er det 50 år siden Feiring opphørte som egen kommune. Kjell Arne Melby er det eneste gjenlevende medlem fra det siste herredsstyret i Feiring. Her gir han et historisk tilbakeblikk og personlige betraktninger rundt sammenslåingen og tiårene som er gått.

-De første åra var positive for Feiring med noen kommunale investeringer. De senere åra har vært en kamp for å beholde kommunale fellesgoder, skriver Kjell-Arne.

En femtiårsbetraktning

1.januar 2014 er det 50 år siden Feiring ble sammensluttet med Eidsvoll til en kommune.

I disse tider hvor regjeringa har sagt  den vil arbeide for at det i Norge skal bli langt færre kommuner, altså kommunesammenslåinger, er det naturlig å se på hvordan sammenslåingen mellom Eidsvoll og Feiring har fungert sett ut fra mitt ståsted.

1964 startet godt, sett ut fra Feirings side, da det fra Feiring ble valgt hele 11 representanter  av 53 i det nye kommunestyret i Eidsvoll. Aldershjemmet ble fullført i løpet av året 64 og tatt i bruk fra januar 1965. Den «nye Kjerkelinna» fra riksvegen til kirka  ble fullført i 1968 og  «Øverbygdvegen» ble forlenget til Vangen og Dalen og overtatt av kommunen. Før kommunesammenslutningen hadde herredsstyret i Feiring vært flink til å støtte opp om utbyggingen  og overtakelse av flere grendeveger til kommunale veger.

Ved sammenslutningen hadde Feiring kommune en større kontantbeholdning enn bokført gjeld, inkludert bevilgede lån til Aldershjemmet.

Feiringklinikken

I 1971 døde Jenny Aarnes  og etterlot seg ingen nære arvinger. Gården Hansstun Årnes ble da til salgs. I slike tilfelle hadde kommunen den gang forkjøpsrett til gården, noe som Eidsvoll kommune benyttet seg av. Vedtaket om å kjøpe gården ble fattet mot de borglige representantenes stemmer. Dersom Feiring hadde vært egen kommune på dette tidspunkt, og styrkeforholdet i kommunestyret hadde vært som i 1963, er det tvilsomt om det hadde blitt noen hjerteklinikk i Feiring.

Formålet med kommunens kjøp var primært å sikre befolkningen fri adgang til Mjøsa og klausulering av drikkevannet fra Damtjernet. Gården hadde nemlig skog som i stor grad grenset til denne vannkilden, som i dag betjener store deler av bygda med vann.

På slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80- tallet maste jeg stadig på daværende ordfører, Arve Johnsen, om at kommunen burde utnytte deler av  gården til utbygging som kunne gi Feiring sårt tiltrengte arbeidsplasseer. Dette under henvisning av hva Hurdal klarte på grunn av sin beliggenhet rundt Hurdalssjøen. En junidag, antagelig i 1982, ringer han meg og sier at han dagen etter skal på befaring med en organisasjon som er interessert i tomt for bygging av kurssenter, og at han skal vise dem Nygårdssletta og Årnes. Organisasjonen som var LHL, falt totalt for tomtas beliggenhet, og i 1984 stod kurssenteret klart for drift.

I 1987 lanserte LHL planene om bygging av en hjerteklinikk i tilknytning til kurssentret. Klinikken skulle avløse den såkalte «Hjertebroen» som LHL drev ved å sende hjertesjuke nordmenn til England for operasjon. Daværende helsestatsråd Tove Strand Gerhardsen var negativ til planene og innstilte ikke på at Staten skulle bidra økonomisk til pasientbehandlingen. Eidsvoll kommune stilte seg også lunken til planene, men stilte positivt  opp når vedtaket fra Stortinget var fattet. Feiring arbeiderlag drev aktiv «lobbyvirksomhet» overfor stortingsrepresentant Terje Granerud, som da var leder for Stortingets helse – og sosialkomite, for å endre statsrådens innstilling.  I desember 1988 behandlet Stortinget saken som en del av statsbudsjettet for 1989, og fattet et enstemmig vedtak om å godkjenne LHLs planer. Om arbeiderlagets «lobbyvirksomhet» hadde noen betydning for vedtaket er uvisst, men det hadde i hvert fall ingen negativ virkning. Hjerteklinikken som kom i drift i 1989, har nå snart gjennom 25 år vært selve «livsnerven» for Feiring. Det er å håpe på at den kommer til å fortsette, eller at den kan erstattes med en virksomhet som vil gi mange arbeidsplasser. Feiringregjeringa har gjort en formidabel innsats for å beholde klinikken i Feiring. På et møte arrangert av Feiringregjeringa var mange av Eidsvolls politikere til stede. Mange av disse lovet å gjøre hva som helst for å beholde klinikken i Feiring. Jeg kan ikke se at det fra politisk hold hittil er gjort noe for å etterleve denne lovnad.

Aldershjemmet

Som nevnt kom Feiring alderhjem i drift i 1965 og fungerte i over 40 år til beboere og pårørendes fulle tilfredshet. For oss som hadde våre nærmeste der, fungerte hjemmet som et fullverdig sykehjem, selv om det ikke tilfredsstilte alle formelle krav som i dag stilles til et sykehjem. Det aller største krav som bør stilles til en aldersinstitusjon, er at beboere og pårørende føler trygghet, noe som i høyeste grad var tilfelle ved Feiring aldershjem.

Myten om den dårlige bygning

I 2008 engasjerte Eidsvoll kommune et konsulentfirma til å analysere pleie og omsorgsvirksomheten i kommunen, noe som var grunnlaget for Pleie- og omsorgsplan for kommunen som ble vedtatt i 2009. I denne analysen heter det:

«Eidsvoll har i tillegg ett aldershjem i Feiring, driftet som hjemlet institusjon med 26 plasser. ROs rådgiver besøkte Feiring Aldershjem under befaring 11.juni. ROs rådgiver har ikke bygningsteknisk kompetanse, men mener likevel at bygningsmassen ved Feiring Aldershjem ikke vil være egna i årene framover som arena for beboere med behov for tilrettelagt boform samt tilsyn og pleie, uten vesentlig ombygging og renovering».

Kommunestyret ba i sommer rådmannen om å utrede behovet for økte korttidsplasser.

I sin utredning til formannskapet av 8. oktober skriver rådmannen slik: «Rådmannen har i henhold til vedtakets første kulepunkt vurdert Landsverk og Stensby som mulige lokaler for sykehjemsdrift. Feiring aldershjem er ikke vurdert som et alternativ . Bygget har behov for omfattende renovering for å imøtekomme dagens krav til standard og tilgjengelighet. I vedtatt Handlingsplan 2013 – 2016 er forutsatt at bygninger som ikke er i bruk, skal forsøkes solgt i h.h.t. mål i Handlingsplanen. Feiring aldershjem er foreløpig ikke solgt, men det har vært dialog med mulige interessenter».

I  2011 har en sivilingeniør hos firmaet  Svendby Bygg Consult a/s  gjennomgått alle byggets enkelte bygningsdeler i detalj og kommer med slik følgende konklusjon: «Bygget fremstår som solid og uten store skader, men med normal slitasje».

Etter dette synes det underlig at personer uten bygningsteknisk kompetanse kan komme med slike uttalelser som gjengitt ovenfor.

Kommunens økonomi ved omsorgsplasser

Kommunen har i lengre tid leid inn sykehjemsplasser fra private, i 2013 fra 22- 26 plasser. I tillegg kommer «overliggere» på sykehus. For disse «overliggerne» betales det 4000 kroner pr døgn. Kommunestyret har nå vedtatt at noen leiligheter i Vilberg bosenter skal benyttes til sykehjemplasser for såkalte korttidspasienter. I denne forbindelse skriver rådmannen i handlingsplanen for 2014 – 2017:

«Totale utgifter til etablering av 10 plasser blir 4,6 mill. Kjøp av 10 private plasser vil til sammenligning  koste 9,1 mill».

Dette vil si en differanse på 1.260 kroner pr. døgn eller 450.000 kroner pr. år. For 25 kjøpte plasser vil dette si en merutgift for kommunen på over 11 mill. pr. år. Hvis man forlenger dette regnestykket over flere år synes det underlig at kommunen ikke kan investere noe i egen bygning og drift.

Jeg vil også her bemerke at det i dag er over 20 feiringer som bor på institusjon i Eidsvoll, mens noe av argumentasjonen for å nedlegge Feiring aldershjem var at det bare var et mindretall fra Feiring som bodde der.

Konklusjon etter dette må bli at vedtaket om å legge ned driften av Feiring aldershjem er et av de dyreste vedtak som er fattet av kommunen.

Boligbygging

På 1970-tallet var det svært vanskelig å få byggetillatelse til nye boliger i Feiring. Dette på grunn av bygningsrådets strenge tolkning av lovverk og forskrifter. Men i dette tidsrom kom den såkalte «Mjøsaksjonen» eller også kalt for «Groaksjonen» som gikk ut på å rense Mjøsa, som da var svært forurenset. Dette førte til at det ble bygget et renseanlegg ved utløpet av Flesvikelva med noe utbygging av avløpssystemet i nærområdet. Den vesentlige kostnaden ved denne utbyggingen ble finansiert ved statlige tilskudd. Øyvind Granli som var leder av bygningsrådet og senere ordfører, sørget for at Eidsvoll tomteselskap gikk til innkjøp og utbygging av Flesviklia boligfelt. Tomtefeltet hadde ledige tomter i mange år. Senere kom Holhagan der det fremdeles er ledige tomter. Med nyere tekniske rensesystemer er det i dag lettere å få byggetillatelse i mer spredte strøk, men det er viktig å få regulert nye boligfelt som gjør det lettere å få byggetillatelse. Dette er viktig for å opprettholde /øke befolkningstallet.

Skolen

Feiring skole ble bygget og tatt i bruk 1958 og 1960, altså før sammenslutningen med Eidsvoll. Da skolereformen med ungdomsskole ble gjennomført i Norge, fikk åttende klasse gå på Feiring skole, mens niende og tiende trinn gikk på Vilberg. Etter hvert ble det et krav fra Feiring om at også de to siste trinnene fra Feiring skulle gå på Feiring skole. Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde programfestet en slik «reform», men de to ledere for disse partier hadde kommet sammen og blitt enige om å droppe denne programpost. Dette førte til en sterk reaksjon fra Feiring og innad i partiene. Selv sto jeg som leder av skolestyret, midt oppe i striden. Under kommunestyrebehandlingen av saken møtte det opp busslaster fra Feiring som tilhørere. Kommunestyret vedtok å opprette fullt ungdomsskoletrinn ved Feiring skole. Bygningsmessig ble en fløy ved skolen utvidet med en beskjeden kostnad på ca. 3 mill. Ungdomstrinnet ble åpnet i 1987.

Ungdomstrinet og skolen som sådan har både fra administrasjonen og politisk hold blitt forsøkt nedlagt. I 2005 foreslo et såkalt skolestrukturutvalg å legge ned ungdomstrinnet og overføre dette til Vilberg. Dette fikk heldigvis ikke flertall takket være en formulering i Arbeiderpartiets program. I 2012 foreslo rådmannen å legge ned både Feiring og Finstad skoler. Dette fikk heller ikke tilslutning på politisk hold da flere partier hadde programfestet at skolestrukturen skulle opprettholdes.

At skolen i et bygdesamfunn opprettholdes, er svært viktig for lokalsamfunnets framtid. Skolen skaper barnas og foreldrenes tilhørighet, noe som gjør at  barn i voksen alder vil bosette seg her. Man må være forbredt på at skolen i nær framtid vil bli truet av nedleggelse. Den eneste mulighet jeg ser for å redde skolen, er at lokalbefolkningen engasjerer seg politisk i de forskjellige partier og får programfestet at skolen skal opprettholdes. Slikt engasjement må skje før partiene tar til med sine forslag til program for kommende kommunestyreperiode.

Konklusjon

Ovenfor har jeg kort forsøkt å gi uttrykk for både de positive og negative sider ved sammenslutningen av Eidsvoll og Feiring kommuner. De første åra etter kommunesammenslåingen var for så vidt positive for Feiring med noen kommunale investeringer. De senere åra har vært en kamp for å beholde kommunale fellesgoder. Sett i forhold til investeringer som kommunen har gjort generelt, må man si at disse har vært fraværende for Feirings del. Skal man vurdere resultater for kommunesammenslåinger med erfaringer fra  Eidsvoll/Feiring, er resultatene at utviklingen vil skje i de sentrale deler av en kommune (les den største), mens ytterkantene utarmes. Skal de minste delene av en kommune få noen utvikling, må dette skje ved privat/ kollektiv innsats. For Feirings del  kan en nevne frivillig innsats fra foreninger og lag som klarer å holde tre forsamlingslokaler i drift, skaper liv og aktivitet både for unge og eldre. I denne virksomhet framstår Feiringregjeringa i 1. rekke. Feiring har et naturgitt fortrinn, nemlig Mjøsa. Det er å håpe at alle gode krefter som finnes i bygda, klarer å utnytte dette fortrinn til fordel for bygdas befolkning.

Jeg ønsker alle sambygdinger mange gode nye år.

Kjell Arne.