Feiringklinikken har reparert sin siste hjertepasient og slukket lyset.

Eva Bjerke Brodshaug pakker de aller siste eskene i et stille og mørkt resepsjonsområde. -Det er vemodig, sier hun.

Kjøleskapet i kiosken har stilnet, og det høres ingen pling fra kassaapparatet i resepsjonen. Blant svarte søppelsekker og tomme bladhyller står Eva Bjerke Brodshaug. Hun hadde offisielt sin siste arbeidsdag på søndag, men har tatt jobben med å rydde de siste krokene i resepsjonsområdet. -Jeg startet her i januar 1984 med å rydde og vaske etter bygginga, og ble deretter fast ansatt. Nå blir jeg den siste som går ut. Hun innrømmer at det er vemodig. -Det er så mye historie i veggene her. Historier om samhold, trivsel, omsorg, service og ikke minst tusenvis av fornøyde pasienter, sier Eva. Og akkurat det siste har hun fått merke, hver eneste dag i alle disse årene. -Som resepsjonist har jeg hatt gleden av å ta imot så enormt mye skryt på vegne av hele huset. Det har gjort jobben min ekstra givende, sier hun.

Hun er en av dem som har valgt å ikke bli med til det nye LHL-sykehuset på Gardermoen, men går i stedet av med pensjon. -Feiringklinikken har vært en stor del av livet mitt i 34 år. Overgangen handler ikke bare om å bli pensjonist, men også å venne seg til at Feiringklinikken som institusjon blir borte fra bygda, sier Eva.

En unik historie

Erika Martinsson syns også det har vært en tøff tid. Hun er bosatt i Feiring, og har jobbet som intensivsykepleier her i over 23 år. -Det er virkelig en sorg å forlate det gode vi har hatt her. Det har vært et eventyr, en helt unik historie. Dette er jo også bygdas historie! Her midt blant sauer og jorder har vi hatt en spesialisert hjerteklinikk med topp ekspertise. Folk fra hele Norge har et forhold til Feiring ved at de har vært pasienter og pårørende ved klinikken, sier Erika. Hun blir med på flyttelasset til det nye LHL-sykehuset, men blir boende i Feiring.

Erika Martinsson i vante omgivelser – på intensivavdelingen på Feiringklinikken.

Bjørnen i resepsjonsområdet, gitt i gave til Feiringklinikken av en jeger og pasient, står foreløpig igjen.

Stor betydning for bygda

Feiringklinikken har vært en viktig del av bygda siden kurssenteret ble bygget i 1984. Klinikken har vært arbeidsplass for mange feringer, både på fast basis, men også mange lokale ungdommer har fått sitt første møte med arbeidslivet gjennom sommer – og deltidsjobb. Idrettslaget har hatt gunstige avtaler, og har kunnet tilby folkebad og mange former for trening for sine medlemmer. Og Feiringklinikken har, med sine romslige lokaler, vært god å ha til både møtevirksomhet og tilstelninger av forskjellige slag. For ikke å snakke at kiosken har vært redningen når man har glemt å kjøpe lørdagsgodt eller dagens aviser, og Coop’n er stengt.

-Feiringklinikken har vært veldig viktig for bygda. Den har skapt arbeidsplasser og satt Feiring på kartet. At historien om Eidsvolls største private arbeidsplass nå er over, er trist og et stort tap – for hele kommunen. Nå ser vi framover, og krysser fingrene for etablering av Feiring videregående skole, og annen næring i de tidligere klinikk-lokalene, sier Feiringminister Torbjørn Ellingsen.

 

Bygdas unger i flere generasjoner har lært å svømme og bli glad i vann i bassenget på Feiringklinikken. Nå er bassenget tomt.

 

Mye blir med til den nye LHL-sykehuset, men noe ender også på dynga eller til gjenbruk når klinikken ryddes.

 

Per Christian Bjørvik (nr. 3 f.v.) var aller siste pasient ut fra Feiringklinikken. Her med kona Tove Lene, sykepleier Astrid Würgler, resepsjonist Eva Bjerke Brodshaug, sykepleier Torbjørn Falldalen og klinikksjef Bente Doknes.