Brev fra rektor Vibeke Melby og assisterende rektor Hanne Jevnaker:
Vi har vært skoleledere ved Feiring 1-10-skole i 8 år. Med kunnskap og klare mål har vi i samarbeid med lærere, elever, foresatte og ekspertise fra Høyskolen i Oslo og Akershus bygget en skole vi er stolt av. Feiring skole fremstår i dag som en solid nærmiljøskole med gode vilkår for læring og vekst for elever og ansatte. Dette har vi fått til på tross av gjentatte nedleggingsforslag. Det er ikke til å legge skjul på at vi som skoleledere opplever en sterk frustrasjon rundt mytene og fordommene som alltid trer frem i nedleggingsdebatten. Det er også forstemmende å se at rapporten fra Norconsult og den påfølgende rapporten fra strukturutvalget i kommunen, viser til utdatert statistikk og modeller, og dermed skaper et feil bilde av situasjonen ved Feiring skole.
Den eneste måten å motvirke fordommer på, er gjennom kjennskap og kunnskap, se les og lær!
1. «Feiring-elevene er dyrere enn andre elever i Eidsvoll kommune»
Etter innføring av ny modell for tildeling fra 2013 er det feil å si at elevene i Feiring er dyrere enn andre elever i Eidsvoll. Tabell over elevkostnad som det vises til i Norconsultrapporten, og som også er gjengitt i lokalavisa, viser kostnader på Feiring skole etter gammel modell og er dermed misvisende.
I 2003 vedtok Stortinget å fjerne klassedelingstallet i skolen, det var ikke lenger noen norm for hvor mange elever det kunne være i klassen. Det ble gjort klart i Stortingsvedtaket at dette ikke skulle brukes som innsparingstiltak (Rundskriv fra KD F-18-03. 01.08 2003), men for å gi skoleledere større frihet og fleksibilitet i organisering av skolen. Som følge av dette vedtok Eidsvoll kommune en ny rammefordelingsmodell i 2004. Denne modellen slo svært uheldig ut for de små skolene, og for å kompensere for dette vedtok kommunen en ekstratildeling til Feiring og Finstad. Disse skolene mottok en ekstratildeling frem til ny modell for tildeling i Eidsvoll ble vedtatt i 2013.
Etter ny tildelingsmodell får hver skole en grunntildeling utfra om de er barneskole eller ungdomsskole. I 2014 fikk en barneskole en grunntildeling på 3 000 000 kr, mens en ungdomsskole fikk 3 200 000 kr. I tillegg er elevene stykkprisfinansiert med 50 000 kr for en barnetrinnelev og 52 870 kr for en ungdomstrinnelev. Feiring 1-10 skole fikk en grunntildeling som ren ungdomsskole. Eller sagt på en annen måte; 3 000 000 for å drive barneskole og 200 000 kr for å drive ungdomsskole.
Når det gjelder elevkostnader ønsker vi også å vise til Feiring SU sin høringsuttalelse på skolestrukturrapport som sier følgende om elevkostnader og kapitalisering:
«SU finner ikke argumenter for at kapitalkostnader knyttet til skolebygg er utelatt i Skolestrukturutvalgets innstilling (se tabell side 7 i innstillingen). I Norconsult-rapporten tar de med kapitalkostnader (renter og avdrag på lån) når de vurderer de alternative utbyggingsprosjektene (se Norconsult-rapporten pkt.6.2.3 side 38)».
De setter kapitalkostnadene, basert på annuitetslån med 4 % rente og en nedbetalingstid til 30 år, til 58 000 kr årlig for hver million lånte krone (investert).
Tar vi f.eks utbyggingen av Langset skole som er kostnadsberegnet til ca.160 mill. kr, vil de årlige kapitalkostnadene pr år pr elev bli ca. 68000 kr. Tabellen side 7 i Strukturutvalgets innstilling blir derfor ikke rettferdig overfor elevene ved de enkelte skolene i og med at flere skolebygg er nedbetalt og dermed ikke belaster kommuneøkonomien med kapitalutgifter. Skal en slik tabell tas inn i innstillingen må kapitalutgiftene for hvert enkelt skolebygg inn i tabellen, først da forteller tabellen de faktiske utgiftene kommunen har pr elev ved de enkelte skolene.
Den nevnte tabell har også blitt gjengitt i lokalavisen, hvilket vi synes er beklagelig fordi den gir feil informasjon til befolkningen om de kostnader kommunen har ved den enkelte skole.
2. «Feiring skoler har små grupper»
Gjennomsnittlig gruppestørrelse for Eidsvollskolen er i 2014 er 18 elever. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i Feiring er 15 elever. Vi understreker at disse gruppene er aldersblanda med to eller tre trinn. Minste gruppe ved Feiring skole i år er 12 elever, mens største gruppe er 19 elever.
3. «Feiring tilbyr for få valgfag på ungdomsstrinnet»
I henhold til forskrift til opplæringslova § 1-14 er det er lovpålagt å tilby minst 2 valgfag. I Feiring tilbyr vi de to valgfagene «Sal og scene og «Fysisk aktivitet». Elevene på de store ungdomskolene tilbys opp til 7 valgfag. Ut fra knappe økonomiske rammer og et elevtall på 31 elever, er det ikke riktig, verken økonomisk eller pedagogisk å tilby flere valgfag i Feiring nå.
4. «Feiringelevene har godt av å komme seg ut av bygda»
Vi lever i 2014. Elevene våre sitter, i likhet med alle andre ungdommer, med hele verden i fanget gjennom nett og sosiale medier. I tillegg deltar unger og ungdom i Feiring på fritidsaktiviteter som fotball, dans og Kulturskole i Eidsvoll og ridning, Taekwando og håndball på Toten.
5. «Det er greit å legge ned ungdomstrinnet i Feiring, bare barneskolen får bestå»
Fjernes ungdomsskolen, forringes samtidig kvaliteten på barnetrinnet. Vi har som skoleledere gjennom flere år sett at genialiteten i å skape en god skole i Feiring, ligger i 1-10-konseptet. Vi tenker skolen som en helhet, ikke to atskilte deler. Det er et bevisst faglig og pedagogisk valg at ingen lærer hos oss underviser bare på småskole- mellom, eller ungdomstrinn. Det at vi har et ungdomstrinn gjør at vi tiltrekker oss lærere med solid fagkompetanse som kommer hele skolen til gode. Hos oss underviser f.eks en lærer med hovedfagskompetanse i norsk på ungdomsskolen, samtidig som hun arbeider med grunnleggende lese- og skriveopplæring på barnetrinnet. Når lærerne arbeider på denne måten, danner de seg et godt bilde av hele opplæringsløpet og vi får gode og smidige overganger for elevene mellom trinnene. Vi har erfart i søkeprosesser at vi tiltrekker oss høyt utdannede lærere som syns det er spennende med 1-10-konseptets muligheter.
Det er ikke slik at man i Feiring kan legge ned ungdomstrinnet og enkelt fjerne 2,5 lærerstillinger knyttet til dette trinnet – og så tro at barneskolen går upåvirket videre. Fjerner vi lærerkrefter på ungdomstrinnet, fjerner vi samtidig lærerkrefter fra barneskolen. Fjerner vi nevnte norsklærer med hovedfag, fjerner vi samtidig en kontaktlærer på barnetrinnet!
6. «Sosialt miljø blir for snevert for god læring»
Feiring skole er en fådelt skole med aldersblanda grupper. På skolen skal ikke elevene bare arbeide mot faglige mål, vel så viktig er det at elevene utvikler kompetanse i sosialt samspill med hverandre.
På store fulldelte skoler går elever sammen i klasser ut fra alder, og forskning viser at elevene stort sett holder seg til klassekamerater også i friminuttene. På små, fådelte skoler går elevene sammen i aldersblandede grupper og elevene får god øvelse i å være sammen med elever som er både yngre og eldre enn dem selv. Professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, Rune Kvalsund, sier dette om sosial samhandling og sosial utvikling:
«Her har vi sett at i dei mindre skuleeiningane har elevane utvikla evnene til å samhandle på tvers av alder og kjønn. Elevane tek del i aktivitetar saman med elevar som både er yngre og eldre. Ein skulle tru ein fann dei mest intime grupperingane i små einingar, men til mi overrasing fann eg mest av alders- og kjønnsdelte grupper ved dei store skulane der til dømes felles interesser og hobbyar var det avgjerande. Desse skulane har så mange elevar og oftast slike plassvilkår i friminutta at den uformelle sosiale fellesskapen ble oppsplitta i mange små og intime grupper. Mine granskingar viser at dei små skulane gir elevane ein breiare kompetanse for sosial samhandling enn det ein finn på større skular” (Intervju i Synstre Møre feb.2009).
Barn utvikler seg i samspill med andre, og trivsel og trygghet er viktige forutsetninger for at barn skal lære. Overganger kan føles utrygge og vanskelige for mange barn; overgangen fra barnehage til skole, fra småskole til mellomtrinn og fra mellomtrinn til ungdomsskole. På vår skole har vi erfart at førsteklassingene lettere faller til ro og finner seg til rette når de fra første dag er sammen med 2. klassingene. Vi ser at 2. klassingene rettleder og veileder 1. klassingene og hjelper dem både til å forstå skolens kultur og til å lære regler og normer i skolehverdagen. Det samme ser vi i overgangen fra småskole til mellomtrinn. Hvis nye femteklassinger «prøver seg», er det ikke uvanlig at eldre, erfarne elever irettesetter nykommerne med ”Det der blir ikke akseptert av læreren vår, så dere kan like godt slutte med en gang… ” På ungdomstrinnet møter elevene karakterer og nye krav, vi ser at 8. trinnselevene nyter godt av de eldre elevenes erfaring og sikkerhet i samarbeid om gruppeoppgaver. Kalvskinnet skole i Trondheim har samme erfaring, de uttaler i bladet «Nærmiljøskolen»:
«Barn utvikler seg i samspill med andre. I en gruppe med ulik alder er det større sjanse for at elevene finner venner og trives. De får mulighet til å være ”minst” og ”størst” flere ganger, de lærer og bruker sosiale ferdigheter, og nye elever kommer fortere inn i rutiner” (22.10.08).
Professor i spesialpedagogikk ved Universitet i Oslo, Edvard Befring, sier i sin evaluering av prosjektet ”Adersblanding i vest” (2002):
Aldersblanding fremstår etter dette som et personlig utviklende og holdningsskapende pedagogisk bidrag for de eldste, og som en trgghetsskapende og identifiserende ressurs for de yngste”.
Elever i aldersblandede grupper har altså gode vilkår for å utvikle sosiale ferdigheter; de blir vant til å kunne samarbeide med og være sammen med elever i ulike aldre, i tillegg til at de er gode rollemodeller for hverandre i overgangssituasjoner og i skole-hverdagen ellers.
7. «Faglig miljø blir for snevert for god læring»
Feiring skole har høyt utdannede lærerkrefter. Feiring skole gjorde seg bemerket da hele staben over en 3-årsperiode gjennomførte pedagogiske studier på høyskolenivå. Samlet dro vi i land 630 studiepoeng. Eksamensresultater, grunnskolepoeng og resultater fra elevundersøkelser viser solid faglig læring hos våre elever.
Vi viser til leserinnlegg fra FAU-leder som påpeker den positivt høye gjennomføringsprosenten av videregående opplæring for elevene fra Feiring. Bare 2 av 56 elever som avsluttet grunnopplæring ved Feiring 1-10 skole de siste 5 årene, har ikke fullført videregående opplæring. På landsbasis er det borti mot 1/3 som ikke fullfører. Hvis dette hadde vært tilfelle for elevene fra Feiring, ville 17-18 elever ikke fullført videregående skole. Vi mener at den lave frafallsprosenten må kunne knyttes til et godt faglig og sosialt miljø på vår nærmiljøskole.
Vi har også statistikk som viser at ungdom fra Feiring har tatt og tar høyskoleutdanning langt over lands- og kommunegjennomsnitt. Dette må vi også kunne kreditere et solid faglig og sosialt læringsmiljø ved vår skole.
Artikkelen om lærersatsningen i Feiring fra fagbladet «I skolen» kan du lese her.