Hvem i all verden kjøpte Hans Dahl-huset? Og hvorfor var det juletre oppe allerede i slutten av november? Undrer forbipasserende ved synet av det herskapelige huset i Nord-Feiring.

Svaret er: Kjell-Åge Hartveit Karlsen, med tilnavnet “Damage”, kjent fra Melodi Grand Prix og nyslått gitarist i heavy metal-bandet Dimmu Borgir. Og svar på spørsmål 2: Det er da meningsløst å pakke vekk et juletre som var med på flyttelass fra Råholt, nå rett før jul!

Han møter oss i døra med en katt i armene og et stort smil. På hver side av den doble inngangsdøra står en løve, som vokter huset fra 1898 med samme autoritet som sine artsfrender utenfor Stortinget. –Det er Hugin og Munin, forteller huseieren, og ber oss inn. To naboer som har vært der og hilst den nye naboen velkommen, er på vei ut.

-På Råholt hilste ikke folk på hverandre selv om de var naboer. Her er det heldigvis litt annerledes, det har jeg allerede fått merke, sier Kjell-Åge.

Velkommen inn! Her er ingen vakthunder, bare løvene Hugin og Munin, og kattene Diego og Dennis.

Har savnet å se vann

Å komme inn i huset til Karlsen er kontrastfylt: Her det både nagler og mjuke puter, tatoveringer og blomstrete tapet. Over herskapelige rysjegardiner med pomponger henger en svart skinnfrakk med et frontparti som neppe ville passet i kjerka. Den skal vi komme tilbake til.

Kjell-Åge viser oss rundt i huset og peker ut på terrassen.

–Her skal jeg sitte i boblebadet og nyte utsikten til Mjøsa. Jeg skjønte ikke før jeg kom til Feiring hvor mye jeg har savnet vannet, sier han. Med en oppvekst i Bergen og på Sunnmøre er det ikke rart at landskapet på Råholt ble i kjedeligste laget.

Men hva i all verden fikk den 43-årige musikeren til å kjøpe seg 563 kvadratmeter hus og 2.7 mål hage –i Feiring?

–Det er 100 prosent galskap! sier Kjell-Åge mens han klør seg i skjegget. –Men hadde jeg ikke gjort det, hadde vi ikke sittet her nå, sant? Vi har dette ene livet. Har man noe å tape?

Helt ut av det blå kom det ikke, dette med Kjell-Åge og Feiring. Han har nemlig jobbet på Feiring videregående skole siden 2022, først som nattevakt, deretter som miljøterapeut. Han hadde fulgt med på Finn en stund, og lagt merke til det staselige huset i Feiringvegen. Men prisen var for høy for en enslig musiker, så han slo det fra seg. Det var da huset ble lagt ut i runde nummer 2 at en kompis sa: “Vi skal ikke bare dra på visning da?” Heldigvis var Kjell-Åge i lykkerus etter debuten med Dimmu Borgir på Tons of Rock-festivalen, og ble med på visning. Det ble bud, god dialog med selger, og så var det i boks.

Kjell-Åge kjøpte det staslige huset av Jorunn Fagerhaug og ektemannen Hugh. Foto: Romerikes Blad

Etter 15 år på Råholt tok han altså steget enda enda lenger ut fra byen, til familie og venners store forundring. Selv trekker han på skuldrene av avstanden til byen. –Oslo ligger der den ligger. Avstanden er ingenting sammenlignet med hva jeg er vant med fra Sunnmøre, der var det ferge som gjaldt om du skulle til byen. Jeg har ønsket å bo i et hus med sjel og med god plass, og her i Feiring fant jeg det jeg ville ha. Selv om livet som huseier i Feiring fikk en brutal start, med tett avløpsrenseanlegg i kjelleren, går han på med optimisme.

Den 19. desember rykker storfamilien inn på juleferie, og fyller alle soverom og stuer i huset. –Jeg tror jeg er en ganske kul onkel. De får lov til det meste når de er hos meg, sier Kjell-Åge og kaster innpå et par kubber på vedovnen på kjøkkenet.

Ut med tante-tapet og inn med hipster brown

PR-departementets to måpende utsendte får en omvisning i det herskapelige huset. I den ene av 3 stuer må vi stoppe opp ved den nevnte skinnfrakken. Den er nylig ankommet fra en skredder i Polen, har rødt silkefôr og raffe detaljer. Frakken skal brukes når bandet skal spille inn musikkvideo før jul, og skal ikke vises for publikum før musikkvideoen lanseres. Fotograf Christine må motvirke trangen til å fotografere tekstil-kunstverket, men får studere detaljene i naglebeltet.

I husets nordvestlige del bor leieboeren Kjell-Åge hadde med seg fra Råholt. I storstua står fortsatt flytteesker innimellom sjeselonger og dype stoler. Han fikk heldigvis kjøpe en del av møblene fra de tidligere eierne. Det er mange kvadratmeter å fylle opp. På gulvet står også to lysekroner klare til å skrus opp.

–Jeg skal bytte ut disse to lampene, som er litt Karl & Co, sier han og peker mot taket. Herskapelig må det være!

Vi beveger oss opp den teppebelagte trappa til 2. etasje og passerer et midlertidig treningsrom, en AC/DC-plakat, en kommode med setlista til Slash slengende rundt. Så er vi inne i “det aller helligste”, nemlig musikkstudioet med instrumentkasser, lydbord, og en imponerende samling gitarer. Alt svøpt i blomstrete tapet.

–Her inne skal det males altså. Med hipster brown, forsikrer gitaristen oss.

Vi får en eksklusiv smakebit av det som skal bli Dimmu Borgirs nye album, som også selvsagt er strengt hemmelig. Men såpass kan vi si: I tillegg til lynraske trommer, kraftige gitarriff og relativt brutale vokallinjer, inneholder Kjell-Åges komposisjoner også melodiske elementer med innslag av 80-tall og Ringenes Herre-inspirerte symfonilinjer. Et mektig soundtrack til synet av Lysthuskampen utenfor vinduet mot vest.

Her inne er også øvingsrommet for gitaristen som helst bør øve 2-3 timer hver dag for å henge med i svingene. Dimmu Borgir er hovedgesjeften nå, siden han ble fast medlem i bandet tidligere i år. Da hadde han hatt prosjekter sammen med vokalisten Shagrath, og jobbet med bandet i kulissene en stund. Han var ikke i tvil da spørsmålet kom. Drømmen til guttungen Kjell-Åge gikk i oppfyllelse: spille i et av Norges mest kjente heavy metal band med internasjonalt publikum.

Og innenfor musikkrommet ligger katten Diego i myke dyner på et av husets mange soverom. Han tåler noen tunge bassganger fra naborommet, selv om han i følge matfar er en “pysekatt” og ikke en pusekatt.

Kjell-Åge “Damage” er glad i både gitarer og katter.

Garvet gitarist

Men tilbake til musikken, for det er musiker han først og fremst er. Kjell-Åge har spilt piano siden han var 7 år, gitar siden han var 10. Ungdomstiden i Eiksund på Sunnmøre gikk med til å øve gitar, starte flere bandprosjekter, og som 20-åring flyttet han tilbake til Bergen hvor han satset på fullt med musikken. Han returnerte til en by der artister som Sondre Lerche og Kurt Nilsens definerte mye av den musikalske sfæren, og hvor motsatsen var representert ved ekstrem black metal, mange av dem “løse kanoner”, i følge Kjell-Åge. Unggutten følte seg ikke hjemme i noen av leire, men kjente musikalsk dragning mot hardrocken og band som Metallica. I 2005 flyttet Kjell-Åge til hovedstaden, selv om han hadde lovet seg selv at han “aldri skulle flytte til Oslo”. Der ble det platekontrakt, debutskive og terningkast 5 i VG med bandet “Breed”. Og Østlandet viste seg å ikke være så ille likevel, så han ble værende.

Feiring videregående flytter – men Kjell-Åge blir i Feiring

I høst ble det kjent at Feiring videregående skole flytter til Moelv, etter fem år i lokalene etter Feiringklinikken. Kjell-Åge var klar over at dette kunne skje, men lot ikke det stoppe han fra å kjøpe hus i bygda. Men om han blir med på flyttelasset og starter pendlerliv fra Feiring, er han usikker på.

– Det viktigste er at jeg kan kombinere musikklivet og en vanlig jobb. Og at jeg kan ha base her i Feiring, sier Kjell-Åge “Damage” Karlsen.