Eidsvoll Fotoklubb gikk helt til topps i NM Klubb-film 2026 med dokumentaren «Arven etter Anker». Bak gullet står blant andre en av våre egne: Inger Elin Dønnum Bjørnstad fra Feiring. Det var hun som ga filmen retning, ved å løfte fram kvinnehistorien på Eidsvold Værk.

Da klubben startet arbeidet, var ikke målet å vinne. Målet var å lære film, samarbeide på tvers av erfaring og fullføre et felles prosjekt. Flere av dem som var med, hadde aldri laget film før. Likevel endte dokumentaren om Eidsvollsbygningen og Ankerfamilien med gull.

«Jeg ble litt sjokkert, men samtidig veldig stolt. Jeg tror ærlig talt ingen av oss så for oss gullmedaljen», sier leder i Eidsvoll Fotoklubb, Thor Even Skjølås.

Klubben har tidligere hatt to individuelle norgesmestre i film, både innen fiksjon og dokumentar. At de nå også er norgesmestre som klubb, beskriver Skjølås som stort.

Filmen kan du se her:

Kvinnehistorien som sjelden fortelles

Ideen til filmen oppsto da videogruppa i fotoklubben ville prøve seg på en kort dokumentar. Valget falt naturlig på Eidsvollsbygningen, den viktigste historiske bygningen i bygda og for hele Norge. Gjennom Museet Eidsvoll 1814 kom de i kontakt med Inger Elin Dønnum Bjørnstad, formidler og sesongguide ved Eidsvollsbygningen. Hun er fra Feiring, jobber som lærer og studerer historie.

Utgangspunktet var en guidet tur i Riksbygningen sammen med henne. Det var her hun foreslo å vri filmen bort fra den kjente grunnlovshistorien.

«Kvinneperspektivet er i stor grad underkommunisert i historieformidling generelt. Derfor foreslo jeg at vi, i stedet for å formidle klassisk grunnlovshistorie, kunne rette søkelyset mot kvinners roller, liv og virke på Eidsvoll jernverk på 1800-tallet», forteller hun.

Det ble et avgjørende spor for filmen. For Inger Elin handler historien om Ankerfamilien om langt mer enn store navn og nasjonale begivenheter. Hun er opptatt av menneskene bak de mørke, alvorstunge portrettene, og av dem som aldri kom på veggen i det hele tatt.

«Disse fortellingene er like viktige å få fram, fordi følelsene er gjenkjennbare når vi forestiller oss sorg og glede, vemod og armod», sier hun.

Med én setning oppsummerer hun hvorfor historien fortsatt angår oss: «Tidligere tiders menneskeskjebner slutter aldri å fascinere mennesker av i dag.»

Bratt læringskurve og mye dugnad

Prosjektet ble ikke til etter en ferdig plan. Tvert imot fant filmen formen underveis. Leder av videogruppa, Kim Lyshaug, forteller at gruppa først og fremst ønsket å lære.

«Premieplassering var aldri målet vårt. Vårt mål var å lære mest mulig og fullføre prosjektet», sier han.

I ettertid ser han at de sparte tid på forarbeidet som siden ble mangedoblet i etterarbeidet. Men nettopp det å hjelpe hverandre videre ble en stor del av prosjektet. Hallgeir Nielsen ble med fordi han hadde kjøpt drone og ville lære mer om film.

«Fellesskapet og godt dugnadsarbeid gir resultater, selv om kunnskapsnivået er varierende. Vi hjelper hverandre og lærer av hverandre», sier han.

Fra kalde opptak til varm peis

Mye av filmingen foregikk inne i Eidsvollsbygningen etter stengetid. Det ga unike muligheter, men også noen praktiske floker.

«Det blir veldig kaldt og mørkt på Eidsvollsbygningen vinterstid, så for at prosjektets medlemmer ikke skulle fryse i hjel, måtte vi ty til en nødløsning med opptak ved min peis i adventstida», forteller Inger Elin og ler.

Hun trekker fram samarbeidet med fotoklubben som svært givende, og ble imponert da hun så det ferdige resultatet.

«Jeg ble imponert over hva filmteamet hadde fått til, ikke minst med tanke på allsidig virkemiddelbruk. Samtidig er det veldig voldsomt å se seg sjøl i stort format på lerret», sier hun.

Foto: Thor Even Skjølås / Eidsvoll Fotoklubb

Sterk førpremiere på Panorama

Filmen ble vist på førpremiere på Panorama Kino kvelden 9. mars 2026, der blant andre ordfører Nina Kristengård var til stede. Hun mener filmen viser hvor viktig lokal historie er for identitet og tilhørighet.

«Historiene våre betyr noe, og når de formidles gjennom film og sterke visuelle uttrykk, blir de levende på en helt egen måte», sier Kristengård.

Ordføreren trekker også fram betydningen av frivillighet og lokale kulturmiljøer.

«Frivilligheten og kulturlivet skaper identitet, fellesskap og stolthet i kommunen vår. Når lokale miljøer hevder seg nasjonalt, viser det hvor mye kompetanse og kreativitet som finnes her i Eidsvoll», sier hun.

Det juryen la merke til

Juryen i NM Klubbfilm 2026 omtalte «Arven etter Anker» som en interessant og gjennomarbeidet produksjon med flere visuelle kvaliteter. De løftet særlig fram bildene uten mennesker, med fine etableringsbilder og varme farger, ikke minst fra opptakene ved elven. Historien ble beskrevet som godt strukturert, med god flyt og smidige overganger.

Mange bidro til prosjektet

Selv om filmen ble laget av Eidsvoll Fotoklubb, var den også avhengig av gode samarbeidspartnere. Klubben retter en stor takk til Eidsvoll Bygdetun / MiA og Museet Eidsvoll 1814 for tilgang til lokaler, som ga filmen et autentisk uttrykk. Takk går også til statistene Charlotte Myrdal, May Britt Johansen og Angelica Linea Kjuul.

Foto: Thor EVen Skjølås / Eidsvoll Fotoklubb

En særlig takk går til Per Ove Rasmussen, som bidro sterkt med manus og fortellerstemme. Rasmussen er selv tidligere NM-vinner, etter å ha vunnet NM i dokumentar i 2022. Totens Sparebankstiftelse bidro økonomisk og gjorde det mulig å realisere filmen på en god måte.

Mer enn en konkurranse

For Eidsvoll Fotoklubb ble «Arven etter Anker» et bevis på hva klubbfilm kan være: læring, dugnad, lokalt engasjement og felles eierskap til et prosjekt. Og for oss i Feiring er det ekstra stas at en fering var med på å gi gullfilmen både retning og sjel.

«Ta sats! Det er morsomt og lærerikt», sier Thor Even Skjølås som en oppfordring til andre som vurderer å kaste seg ut i det.

Foto: Kim Lyshaug / Eidsvoll Fotoklubb