Forsket frem ny kunnskap om skoleutvikling

Forsket frem ny kunnskap om skoleutvikling

Etter 6 års arbeid har Vibeke Melby disputert for sin doktorgrad. Med forskning fra Feiring skole demonstrerer den tidligere rektoren hvordan skoleutvikling kan skje nedenifra og opp.

-En helt fantastisk følelse, sa en lettet og fornøyd Melby etter disputasen i forrige uke. I salen på OsloMet satt mange tidligere kollegaer fra Feiring skole, samt skolesjef i Eidsvoll kommune, Rune Holm.

-Det var med stor interesse og glede jeg fikk overvære disputasen. Vibeke forsvarte sin avhandling med glans, sier Holm.

Vibeke Melby etter endt disputas ved OsloMet.

Frustrasjon skapte forskertrang

Arbeidet med å utvikle Feiring skole som en «lærende organisasjon» startet i 2015-16, mens Vibeke var rektor ved Feiring skole.

-Mitt engasjement hadde utspring i en frustrasjon over at jeg som rektor stadig ble pålagt å gjennomføre nasjonalt bestemt utviklingsarbeid. Jeg opplevde denne sterke styringen ovenfra som et uttrykk for manglende tillit til oss som profesjonsutøvere. Når utviklingsprosjekter er initiert ovenfra, mister man verdifull erfaringskunnskap fra elever, lærere og skoleledere.

Fikk lærerne med seg

Til selve forskningen tok Vibeke i bruk de viktigste ressursene hun hadde rundt seg, nemlig lærerne. Lærerne lærte metodikk for å drive med såkalt aksjonsforskning, som kan handle om for eksempel klasseledelse og elevmedvirkning; hvordan elevene kan få større innvirkning på egen skolehverdag og læring. For eksempel ble leksefri ungdomsskole testet ut, og elevene på 1.-2.trinn skrev sitt eget julespill sammen med lærerne.

-Min rolle var å inspirere lærerne til systematisk utvikling og forskning i sin egen pedagogiske praksis, og deretter la deres funn og oppdagelser bli startstedet for læring i skolen som organisasjon. Lærerne i samarbeid med elevene definerte utviklingsbehovet og deltok aktivt i endrings- og læringsprosessene, sier Vibeke.

Mange gode hjelpere

–Jeg er veldig takknemlig for at skolesjef i Eidsvoll kommune, Rune Holm, ga meg tillit og mulighet til å kombinere rektor- og stipendiatstillingen, sier Vibeke. Ved Feiring skole trådde gode hjelpere til: Konsulent Elin Langgård utvidet sin stilling for å ta flere administrative oppgaver, i godt samarbeid med assisterende rektor Hanne Jevnaker, som også bidro som «forskningsassistent» og praktisk støtte underveis. 

– Hanne har vært en uvurderlig støttespiller hele veien. Hun gjennomførte konstruktive samtaler om skolens utviklingsarbeid, gjorde observasjonsnotater fra møter og transkriberinger av intervjuer med lærerne. Dette hadde enorm betydning for framdriften i prosjektet, sier Vibeke.

VIbeke retter også en stor takk til lærerne som har deltatt og delt raust av sine erfaringer: Marte Myrvang Andersen, Karin Melby Bjørnstad, Morten Ellingsen, Gro Fallet Haugli, Morten Fallet Haugli, Tonje Haukner, Linda Gulbrandsen, Ivar Langgård, Mette Myhrer, Miriam Sand Nordahl og Anne Olsby.

Flere av lærerne var til stede under disputasen.  – Det var interessant å høre hvilke funn Vibeke har gjort i forskningen.  Hun har lagt ned en imponerende jobb, og jeg er stolt av å være en bitte liten bit av helheten, sier lærer Anne Olsby. Lærer Linda Gulbrandsen er enig. -Vibeke imponerer, rett og slett, sier hun.

Middag på Bristol

Etter disputas og mottakelse ved fakultetet, inviterte Vibeke familie, venner, veiledere, kollegaer og lærerne fra Feiring skole til middag på Hotell Bristol.

-Middagen var høytidelig, med god mat og drikke, og mange velfortjente ord til Vibeke. Det var en flott dag å få ta del i for oss som har fulgt og deltatt i Vibekes lange reise mot endt doktorgrad, sier Hanne Jevnaker.

Tidligere kolleger var med for å feire Vibeke Melby på Bristol etter vel gjennomført disputas.

VIktig forskning

For Vibeke har drivkraften vært å utvikle ny kunnskap om skoleledelse som stimulerer til demokratisk skoleutvikling, der lærer og elever blir hørt. -Jeg har tro på at dette er veien å gå for en bedre skole, sier Vibeke, og legger til:  

-Aksjonsforskning, slik vi gjennomførte det ved Feiring skole, kan være en alternativ vei eller et supplement til den stramme statlige styring vi opplever i den norske skolen i dag. Jeg etterlyser i min forskning en bedre balanse mellom statlig styring av skolen og muligheten lærerne har til å definere utviklingsbehov.

Skolesjef Rune Holm mener det er viktig at det forskes på alle sider av det å drive skole. – Vibekes forskning er et godt bidrag både for oss i Eidsvoll og resten av skolenorge, sier Holm.

::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Hva er aksjonsforskning?

Er du interessert i å vite mer om hva aksjonsforskning er, hvorfor Vibeke satte i gang studien og hvilken problemstilling hun jobbet etter, så les gjerne videre. 

Aksjonsforskning handler om å gå løs på utfordringer som praktikeren erfarer i sitt arbeid og få til forbedringer. Praktikeren kan «ta grep», altså handle på en planlagt måte, ut fra muligheter for endringer hun/han ser gjennom sin erfaringskunnskap. Hensikten er alltid å utvikle nye erfaringer og ny kunnskap i situasjonen som gjør at denne oppleves bedre og mer håndterbar. En bedre situasjon eller virkelighet i aksjonsforskning dreier seg ofte om større muligheter for deltakerne til å delta og medvirke i prosesser som angår dem. Aksjonsforskningstilnærmingen i studien innebar å gjøre grep som kunne stimulere til organisasjonslæring med utgangspunkt i lærernes erfaringskunnskap. Det dreide seg om å legge til rette for et lærings- og utviklingsarbeid som var initiert og drevet nedenfra av lærerne selv. Læringsprosesser nedenfra betyr at lærings- og utviklingsarbeidet springer ut av de behovene lærerne ser ved å vurdere sin praksis på en profesjonell måte.

Mitt engasjement for prosjektet hadde utspring i en frustrasjon over stadige utviklingsarbeider, definert utenfra gjerne i form av nasjonale satsinger, som jeg som rektor ble pålagt å gjennomføre ved skolen. Det er min mening at en sterk styring av utviklingsarbeid ovenfra i skolen uttrykker manglende tillit til oss som profesjonsutøvere. Når utviklingsprosjekter er initiert ovenfra, blir erfaringskunnskapen i liten grad utgangspunktet for å definere utviklingsbehovene i skolen. Min opplevelse er videre at elever, lærere og skoleledere ikke blir hørt nok i prosessene. I avhandlingen har jeg søkt å utvikle og dokumentere et eksempel på ledelse av utviklingsprosjekter initiert nedenfra, der lærerne i samarbeid med elevene definerte utviklingsbehovet og aktivt deltok i endrings- og læringsprosessene.

Problemstillingen har vært: Hvordan kan skoleleder og lærere sammen bruke aksjonsforskning til å utvikle skolen som lærende organisasjon? Studien har hatt et utviklingsmål om å videreutvikle egen skole som lærende organisasjon gjennom aksjonsforskning. Forskningsmålet har vært å dokumentere ny profesjonskunnskap om skoleledelse innrettet mot å utvikle en lærende organisasjon gjennom aksjonsforskning.

Kjernen i aksjonsforskningsprosjektet var at jeg som skoleleder i nært samarbeid med lærerne søkte å legge til rette for utviklingsaktiviteter som hver for seg og samlet skulle stimulere til å utvikle skolen som en lærende organisasjon. Følgende utviklingsaktiviteter ble prøvd ut: dialogkonferanse, lærerne som aksjonsforskere i sin praksis, og møteplasser som læringsarena. Dialogkonferansen ble avholdt på Fløygir og gjennomført ved oppstarten av prosjektet. Hensikten var å forankre utviklings- og forskningsprosjektet hos lærerne, og å gjøre erfaringer med dialogkonferanse som et verktøy for å fremme kollektive læringsprosesser. Det var også et hovedanliggende å legge til rette for at lærerne gjennomførte aksjonsforskningsprosjekter for å videreutvikle og utvikle ny kunnskap om praksis. Funn og ny kunnskap fra lærernes prosjekter ble delt og snakket om i felles møteplasser. Det å innrede og videreutvikle eksisterende møteplasser der vi kunne få til kollektive læringsprosesser, var helt sentralt i prosjektet. Grunntanken var å utvikle møteplasser der funn og ny kunnskap fra lærernes aksjonsforskning ble delt, slik at det var lærernes erfaringer av muligheter og utfordringer i praksis som ble utgangspunktet for organisasjonslæringen.

10.trinn tar på seg småjobber

10.trinn tar på seg småjobber

10.trinn ved Feiring skole skal på klassetur og ønsker å tjene penger.

Elevene tar på seg småjobber som f.eks. klippe plen, vaske hus og bil, hagearbeid m.m.

Ta kontakt på telefon 46964052.

Elever sikret 30 000 til Feiring skole

Elever sikret 30 000 til Feiring skole

Under «De unges kommunestyre» 10.februar stakk Feiring skole av med den gjeve førsteprisen for sitt forslag til nærmiljøtiltak. Her kan du lese om hvordan det gikk til!

Av Silje Skjøldt og Tomine Hagen, ledere i elevrådet ved Feiring skole

10.02.2021 var Feiring skole så heldige og vant 30.000,-. Disse pengene har vi i elevrådet bestemt at skal gå til klatrevegg og discgolfkurver på Feiring skole.

Vi, Silje Skjøldt og Tomine Hagen, elevrådsledere på Feiring skole har jobber hardt. Steg en var å få alle i elevrådet til å spørre klassene sine om hva de ønsket å bruke penger på. Etter en lang prosess med stemming og prissjekking kom vi frem til at vi hadde lyst til å søke om penger til klatrevegg.

Vi lagde to Powerpointer, en til nærmiljøtiltaket og en til temaet i år som var alle med. Vi lagde manus og begynte å øve. Da dagen var der for fremføring måtte møtet dessverre være digitalt på Teams på grunn av Korona. Dette stoppet ikke oss og som de moderne tenåringene vi er tok vi dette med glimt i øyet og smil om munnen. Da alle skolene hadde stemt fikk vi vite at det var en skole med aller flest stemmer. Seks av skolene hadde like mange stemmer og kjempet om andreplassen. Blant de skolene var ikke Feiring. Vi mistet trua og var helt sikre på at det var Råholt ungdomsskole som hadde vunnet. Jubelen satt i taket og tårene trillet da de ropte at det var Feiring skole som hadde fått førsteplassen med aller flest stemmer.

Så fort det er mulig og pengene er på plass vil Feiring skole snart ha en klatrevegg igjen og også noen discgolfkurver. Dette er en stor glede for skolen!

Silje Skjøldt og Tomine Hagen

Digital juletrefest

Digital juletrefest

Som så mange andre ting ble også skolens juletrefester avlyst i år. Med god hjelp fra elever og lærere har FAU ved Feiring skole laget en digital juletrefest!

Her blir det både sang, nissebesøk, underholdning og glimt fra skolehverdagen på Feiring skole – en fin anledning til å komme i skikkelig julestemning!

Og som seg hør og bør på juletrefest blir det loddsalg! Send valgfritt beløp til vipps #545458 og vær med i trekningen av fine premier. Foreldregruppa/FAU takker for alle bidrag i et vanskelig år uten de faste inntektene til kassa.

Takk til Karina Sunde og Anne Nordahl for opptak og redigering.

Snurr film!

Feiring skole på topp

Feiring skole på topp

(Saken sto i Eidsvoll Ullensaker Blad 1.9.2020 og er skrevet av journalist Veronica Sletta)

Denne skolen hadde høyest karaktersnitt per avgangselev: – En gjeng med solid, fin ungdom

Hvert år kommer det statistikk på karaktersnitt avgangselever ved grunnskolen har. Den samme skolen har det høyeste snittet også i år.

Karaktersnittet kalles for grunnskolepoeng, og er en samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet til elever på 10. trinn. Dette danner grunnlaget for opptak til videregående skole.

Høyeste snitt

Av ungdomsskolene i vårt område er det Feiring skole som peker seg ut som den skolen med trinnet som har høyest snitt. De har gjennomsnittlig grunnskolepoeng på hele 49,1. Nesten en 5’er (karakter) i snitt. Det fordelt på 12 elever på trinnet.

– Det er selvfølgelig gledelig, og det er fint å tenke på at dette er resultatet etter 10 år her hos oss. Det viser at de sitter igjen med en god samling av kompetanse, sier rektor ved Feiring skole, Ingunn Holmstad Haukeland.

Feiring skole

– Solid, fin ungdom

Hun forteller om en fin gjeng med avgangselever.

– Det var en gjeng med solid, fin ungdom. En helt super gjeng, som også kom helt til finalen i Klassequizen på NRK. Det sier jo litt om at dette er ungdommer som gir av seg selv, sier rektoren.

Finalen ble det derimot ikke noe av, på grunn av koronasituasjonen.

 Man får et inntrykk av at miljøet på trinnet var godt.

– Vi har et godt miljø. Elevene våre føler en tilhørighet og blir sett. Det er viktig for at man trives på skolen, og elevundersøkelser tilsier at det gjør elevene ved Feiring skole, sier Holmstad Haukeland.

Rektor ved Feiring skole, Ingunn Holmstad Haukeland

– Kunne forutsees

Eidsvoll kommune har den skolen med best snitt og den med dårligst snitt av skolene i vårt område (full oversikt kan du se i sidesaken), basert på skolene som ikke er unntatt offentligheten.

– Først og fremst er det jo gledelig at snittet på grunnskolepoeng går opp (fra 39,1 til 40,9). Læringsresultater er noe Eidsvollskolen kontinuerlig jobber med å forbedre. Målet må jo være at elevene våre skal få ut sitt potensial, sier leder i Utdanningsforbundet i Eidsvoll, Morten F. Haugli., sier leder i Utdanningsforbundet i Eidsvoll, Morten F. Haugli.

Han er ikke overrasket over at Feiring skole leverer det resultatet de gjør.

– Det at Feiring skole scorer såpass høyt i år (en framgang som er høyere enn både den kommunale og nasjonale framgangen) kunne også forutsees av dette kullets resultater på nasjonale prøver på 5. trinn, 8. trinn og 9. trinn.

Flere faktorer

Feiring skole scoret også best av alle skolene i fjor. Da var det også 12 elever på trinnet.

– Er det noe som tilsier at for eksempel færre elever i en klasse vil gjøre det bedre? Få tettere oppfølgning?

– Det at Feiring skole ligger noe høyere enn det kommunale snittet også de siste årene er nok påvirket av flere faktorer, hvor en av dem nok kan være tettere oppfølging av hver enkelt elev. Når det er få elever, vil de i snitt få mer tid med læreren, noe som er viktig for utvikling av relasjon, trygghet, selvtillit og læringsresultater. Det er imidlertid lite forskning som sier noe om at små klasser i seg selv har innvirkning på læringsresultatene, svarer Haugli.

Morten Fallet Haugli er leder i Utdanningsforbundet i Eidsvoll

Dyktige

Lederen forteller at det er flere faktorer som påvirker læring.

– Vi vet at det er svært mange faktorer som påvirker læring, og det er ikke nødvendigvis de samme faktorene for samtlige elever. Dette er temaer som også berøres av pedagogisk grunnsyn og forståelse, så vel som utdanningspolitiske ordskifter og selvsagt hvordan kommunene og skolene driver pedagogisk utviklingsarbeid og bygger profesjonsfellesskap innad i organisasjonen på flere nivå. Altså helt fra enkelte trinn på en skole, via hver enkelt skole og på tvers av skoler til det kommunale profesjonsfellesskapet i Eidsvollskolen, sier Haugli.

Han har full tro på dem som arbeider på skolene i dag.

– Eidsvollskolen bør ha som mål å forbedre resultatene over tid, men veien dit er full av store og viktige spørsmål, felles kompetansebygging og evnen til å utnytte hele potensialet til både elever, lærere og skoleledere til det fulle. Det er dyktige og godt kvalifisert personale i skolen vår.

Programmering og teknologi på timeplanen

Programmering og teknologi på timeplanen

Denne uka har Feiring 1-10-skole temauke med fokus på programmering og teknologi.

-Elevene i 1. til 4-. trinn skal prøve seg på enkel programmering. De vil blant annet jobbe litt praktisk med å programmere hverandre ved hjelp av enkle kommandoer. De skal også ta i bruk ressurser som «koding er gøy», «kidsakoder» og «scratch», forklarer rektor Ingunn H. Haukeland.

Elevene på mellomtrinnet og ungdomskolen har First Lego League som ramme for sin temauke. Skolen samarbeider tett med Feiring Teknolab om konkurransen og Feiring Teknolab bidrar med programmeringskompetanse og utstyr.

Rektor Ingunn H. Haukeland setter stor pris på samarbeidet med Feiring TeknoLab.

-Vi er veldig glade for samarbeidet og for alt utstyret vi har fått, sier rektor Ingunn H. Haukeland. Konkurransen omfatter svært mye av det skolen jobber med i fagfornyelsen og passer derfor utmerket som utgangspunkt for ei temauke.

3 lag fra Feiring

-Vi har meldt på tre lag fra Feiring, og kommer til å fortsette arbeidet med konkurransen på lørdager framover mot finalen på Gjøvik 7. november, forteller Tore Nedrebø fra Feiring Teknolab. -Det er supert at skolen har satt av en hel temauke, nå får elevene mye bedre tid til både forskning og programmering!  

Teknologi og folkehelse

Årets oppdrag heter RePLAY og elevene skal utvikle sitt eget forskningsprosjekt som en del av konkurransen. Temaet handler om å få folk i bevegelse gjennom lek og sport, og passer fint inn i læreplanens overordnede mål med fokus på folkehelse og livsmestring. Elevene konkurrerer også i robotkjøring og lagarbeid.

Vi ønsker elevene lykke til med arbeidet!