Usikkert skiturprogram

Usikkert skiturprogram

Årets første skitur var annonsert å gå også til Kjersti og Leif sin hytte ved Fløyta. Nå er det kommet innstramminger fra myndighetene, og da ser trim – og turgruppa seg nødt til å utsette turen, til tross for at det allerede var tatt forholdsregler med å møtes utendørs.

-Vi følger offentlige retningslinjer med hensyn til smittevern, og slik det er nå, er det ikke mulig å gjennomføre, sier leder Kai Melby.

Det vil ikke bli programfestet flere skiturer denne sesongen da det er knyttet stor usikkerhet til covid-19.

-Vi følger situasjonen nøye, og setter opp turer på kort varsel når vær, føre og smittevernregler tilsier det, sier Kai, som oppfordrer alle til å bruke skogen enten det er til fots, på truger eller på ski.

I Skiforeningens gode oversikt Markadatabasen kan du se hvilke løyper som er oppkjørt på Feiringåsen og i områdene rundt.

Den tradisjonsrike nyttårsturen til Røiselihytta må utsettes.

Tur til foten av Kastfossen

Tur til foten av Kastfossen

Av Petter Osbak

Helt siden jeg ble gjort kjent med Kastfossen i Torgunrudelva har jeg vært nysgjerrig på om denne fossen kan konkurrere med Vesleelvfossen i Hurdal om å være den høyeste fossen i Akershus.

Ekspedisjon

Det er svært vanskelig å få inntrykk av fossens dimensjoner, siden adkomsten kun er fra oversiden. Man ser ikke hele fosseløpet. Jeg har tenkt at det hadde vært spennende å kunne komme til fossen fra nedsiden. Hver gang jeg har gått forbi har jeg lurt på om det finnes en mulighet for å følge elven oppover fra svingen i Torgunrudveien. Tidligere har jeg gjort noen spede forsøk, bare for å oppdage at terrenget er mildest talt utfordrende. Jeg har likevel ikke gitt opp, men tenkte det kunne vært lurt å være flere. Jeg foreslo turen for Ole Johan Aasen, og han var med på notene umiddelbart. Så hvorfor vente? Lørdag 11. juli 2020 la vi i vei.

Umulig å følge elveløpet

Tanken var å følge elveleiet oppover, men dette viste seg snart å være svært vanskelig. Vi arbeidet oss derfor opp lenger nord ved å følge ryggen i terrenget. Det var heller ingen «walk in the park», for det var stupbratt å gå der. Men vi er jo utstyrt med både armer og bein, og ved å klamre oss fast på det bratteste partiene kom vi oss etter hvert opp så vi så fossen fra nedsiden. Imidlertid befant vi oss nå 30 stupbratte meter over elven. Litt rekognosering på kanten av stupet avslørte en mulig rute ned, og Ole-Johan loste oss trygt ned. Da vi kom ned til elva var det relativt lett å komme seg innunder fossen. Og det var et mektig syn!

Er Kastfossefallet høyere enn 10 meter?

Hvorvidt fallet er større enn Vesleelvfossen skal være usagt. Men fallet der sies å være ti meter, og vil vil nok si at Kastfossen er betydelig høyere. Men hvordan skal høyden på en foss måles? Vi overlater dette til andre å vurdere. Etter behørig fotografering og dokumentasjon begynte klatringen opp. Vi valgte å fortsette vestover til vi møtte stien fra Jernverket. Da ble det en rolig tur ned igjen.

Dette var en heftig tur som kanskje ikke frister til gjentagelse, men det var virkelig moro å ha gjennomført den.

Fra starten, nederst ved parkeringen og det første møtet med elven
Vi måtte tidlig forlate elveløpet og kravle oss opp stupbratte lier.
Fossen åpenbarer seg 
Enda nærmere
Mosekledd stupbratt li hvor vi kom oss ned. Mosen kamuflerte store sprekker mellom steinblokkene, så det var viktig å kjenne etter om underlaget holdt før man satte ned foten.
Beviset! To stolte karer.
Tøff klatring opp igjen
På brua over fossen
Ruta
Uønsket plante sprer seg i Feiring

Uønsket plante sprer seg i Feiring

Kjempespringfrø sprer seg i Feiring. Dette er en plante som kommer fra Himalaya, men som sprer seg i stor fart i Norge. Planten sprer seg over store områder ved å kaste frøene sine mange meter avgårde, og kan endre vegetasjonen der den får fotfeste.

Ingeborg Seeberg er bosatt i Nittedal, men tilbringer mye tid i Feiring – i hytta i den nordlige enden av sletta ved Årneslandet. Hun har observert at planta blant annet sprer seg i hogstfeltet overfor Årneslandet og langs Årnesvegen. Hun oppfordrer folk til å være med å begrense plantens utvidelse i Feiring.

-Dra den opp med rota og destruer den så snart som mulig, f.eks ved å brenne den. Gjør vi ikke noe med den kan den spre seg til hele Feiring på noen få år,. Det vil ære trist om denne planten får spre seg fritt og ødelegge den opprinnelige floraen i Feiring, sier Seeberg

KJempespringfrø kan være vakker å se på, men er en trussel for norsk flora.
Fuglesangtur langs Mjøsa

Fuglesangtur langs Mjøsa

Interessert i fugler? Nå kan du bli med på fuglesangtur med Feirings amatørornitolog Petter Osbak!

Petter inviterer til en rolig kveldstur fredag 7.juni, med oppmøte på Coop kl 1830.

Fuglelivet i Feiring

– I Feiring har det blitt registrert 130 fuglearter. Mange av disse har sin mest aktive periode nå med sang og hekking. Beste tidspunkt å høre sangen på er om kvelden og tidlig på morgenen. På denne turen skal vi høre de artene som er til stede på ruta vi tenker gå. Det å gjenkjenne fugleartene gjør spenningen og innholdet på selv korte turer rikere, sier Petter, som har vært interessert i fugler siden han var 16 år. Turen går fra Årneslandet og nordover, og ender opp ved skolen.

-Turen passer for alle. Ta gjerne med kikkert, oppfordrer Petter.

Foto: Maximilian Dorsch
Dugnadsheltene: Baner vei for andre

Dugnadsheltene: Baner vei for andre

I romjula vil vi vise fram noen av de mange som bidrar til felleskapet i bygda gjennom året. Først ut er et par ildsjeler som noen omtaler som «Duracell-damene»: Aina Haarberg og Irene Bjørndal. Når det gjelder lokalt friluftsliv, har disse damene tydeligvis batterier med lang levetid.

Irene og Aina er friluftsentusiaster du ofte ser ute i terrenget. Men like ofte er de i sving med å legge til rette for at vi andre kan ferdes og finne fram. Det må høgges, kvistes, merkes, legges klopper og gjøres tiltak for å forhindre slitasje. Dette er det mange som bidrar til gjennom året, men Irene og Aina utmerker seg med arbeidslyst og turglede som overgår de fleste, sier innsenderen.

De to damene er sentrale i Feiring idrettslags kartprosjekt, som nylig fikk støtte fra Gjensidigestiftelsen.

Vet du om noen dugnadshelter i bygda? Send inn noen ord og gjerne bilder til info@feiring.info!

Irene og Aina svinger gjerne drillen for å lage bedre turmuligheter for bygdefolket.

Det er mange som bidrar til tursiter og merking i bygda. Her fra et prosjekt i nord-Feiring. F.v. Arne Limbodal, Aina Haarberg, Irene Bjørndal, Einar Tosterud og Jørn Brodshaug.

12-Toppern – En vandring på Feirings tak

12-Toppern – En vandring på Feirings tak

Skrevet av Laurits Brodshaug, 10 år

12-Toppern kalles “en vandring på Feirings tak” fordi man går på Feirings høyeste topper.

På vær topp er det en klippe-maskin som du skal klippe på kortene du får.Hvis du blir med på 12-Toppern kommer det ann på om du er barn eller voksen på hvor mange topper du trenger å ta, hvis du er et barn så trenger du bare å gå 6 topper for å få diplom. Men hvis du er voksen må du ta alle 12 toppene får å få diplom. Alle toppene er over 600 m.o.h. Toppene heter Årneskollen, Knarten, Risberget, Spelkampen, Skurven, Nysetra, Mortenskollen, Svartåsen, Skreikampen, Skreikampen Nord, Pålshaugen og Langtjennsåsen.

Etter å ha gått to andre topper på samme dag, er jeg på Skreikampen Nord.

Vi så en elg

Skreikampen er høyest med 698 m.o.h. Fra Skreikampen ser du 3 fylker: Akershus, Oppland og Hedemark. Jeg har gått alle toppene over 600 m.o.h. Det jeg husker best var da vi var på veg til Skurven så vi en elg. Den kom så brått at jeg ble litt redd. Det som er best med 12-Toppern er at du får se Mjøsa på nesten alle toppene. Alle gangene har jeg gått med mamma og på Spelkampen gikk jeg med en venn. På en tur tok vi tre turer på en gang: Pålshaugen (den var litt rar), Skreikampen og Skreikampen nord.

Jeg og en venn på vei til Spelkampen.

 

Mamma og meg på Mortenskollen. Der så vi mot Toten.